Satte seil fra Porto santo den 24.10.2012 med kuling i kastene og sjø på opptil 4-4,5meter med nytt mannskap ombord. Bonnie seilte raskt, men det ble litt i overkant mye sjø og litt liten båt for min nye matros. Vind og sjø roet seg dag 2 og matrosen begynte å komme til hektene igjen.
Masse delfiner, en havskilpadde med kurs mot Karibien en delfin som stakk av med den beste sluken min og flotte soloppganger fra Afrika.
Jeg står igjen uten mannskap, da matrosen velger å mønstre av her. Det er ingen lek å krysse åpne havstrekk i atlanteren med en 26 ft seilbåt, man trenger vel en god dose vikingeblod samt og klare å legge komforten som man er vant til fra livet på land bak seg. Men når dette er gjort og etter dagesvis i rom sjø og frisk vind i seilene ankommer en ny havn i et nytt land får man en følelse som ikke går an å sette ord på, det må bare oppleves!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar